Fra rådgiver til veileder: sykepleiers kompetanse, motivasjon og utbytte etter regional praksisveilederutdanning

For å veilede sykepleierstudenter i klinisk praksis anbefales det at praksisveiledere har formell veiledningskompetanse på masternivå. For at sykepleiere i distriktene skal kunne få denne kompetansen, finnes det, i tillegg til ordinære fysiske utdanninger, heldigitale og hybride praksisveilederutdanninger. Hensikten med denne studien var å undersøke erfaringene deltakerne gjorde seg ved en heldigital, nettbasert utdanning og en hybrid variant med en kombinasjon av fysisk og digital deltakelse og undervisning. Hva motiverte sykepleiere til å søke på praksisveilederutdanning, og hvilken betydning hadde organiseringen av utdanningene for utbyttet av utdanningen? Gjennom fokusgruppeintervjuer utforsket vi deltakernes erfaringer ved to ulike utdanninger. Dataene er analysert ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse. Funnene er samlet i fire kategorier: 1) fra rådgiver til veileder, 2) personlig og profesjonelt utbytte ut over studentveiledning, 3) betydningen av tilrettelegging fra arbeidsgiver og 4) betydningen av digital eller hybrid deltaking. Våre funn tilsier at avdelingssykepleieren er en sentral tilrettelegger for deltakelse på praksisveilederutdanningen. Om organiseringen av utdanningen er digital eller hybrid, har mindre å si for læringsutbyttet. Funnene peker videre mot at deltakerne sitter igjen med et personlig utbytte som ikke var forventet etter utdanningen.